Hva gjør vi når alt blir svart? Når strøm, internett og mobilnett forsvinner, settes samfunnet på prøve. Kaos kan bare unngås dersom vi har et system som sikrer at livsviktig informasjon fortsatt flyter.
Vår løsning fokuserer på å utnytte eksisterende infrastruktur, som fiberkabelnettverk, for å etablere et robust og skalerbart system for kommunikasjon mellom myndigheter, nødetater og husholdninger, og kombinerer pålitelighet med innovasjon for å styrke samfunnets motstandsdyktighet.
Forestill deg at hele Skandinavia mister strøm, internett, mobilnett og GPS i sju døgn. Uten digitale kanaler lammes både myndighetene og innbyggerne, og samfunnet mister evnen til å koordinere og reagere. Dette reiser to avgjørende spørsmål:
Hvordan kan befolkningen kontakte nødetater når livstruende hendelser inntreffer og tradisjonelle kanaler svikter?
I et scenario der strøm, internett, mobilnett og GPS-systemer ikke fungerer, blir det avgjørende å ha systemer som gjør det mulig for innbyggerne å sende nødsignaler og motta hjelp raskt. Samtidig må nødetatene kunne prioritere og organisere innsatsen slik at de med størst behov får hjelp først, selv under kaotiske forhold.
Hvordan kan regjeringen formidle kritisk informasjon til befolkningen når alle digitale kanaler er ute av drift?
For å opprettholde trygghet og koordinering i samfunnet, er det nødvendig å utvikle løsninger som kan fungere uten strøm, mobilnett og internett, og som sikrer at alle får relevant og korrekt informasjon når det virkelig gjelder.
«Dekningsundersøkelsen for 2024 viste at fiberdekningen nasjonalt var på 91 prosent» [6].
Dette betyr at en stor del av den norske befolkningen allerede har tilgang til fibernett, og at infrastrukturen er godt utbygd over store deler av landet.
Men fiberens potensial strekker seg langt utover vanlig internettbruk. Hva om vi kunne utnyttet den eksisterende fiberinfrastrukturen også i krisesammenheng?
Vi mener at løsningen ligger rett under oss – i bakken. Norge er allerede dekket av kilometer på kilometer med fiberkabler, en infrastruktur som til daglig brukes til internett og TV. Men den samme fiberen kan også bli vår redning i en ekstrem krisesituasjon.
Ved å koble enkle, batteridrevne enheter i hjemmene direkte til fibernettet, kan befolkningen både motta kritisk informasjon og sende nødsignaler selv når strøm, mobilnett og internett er utilgjengelig. Enhetene oversetter lyssignaler i fiberkablene til tekstmeldinger, krever minimalt med strøm og kan derfor drives på batteri i lang tid.
Dette gjør det mulig å etablere toveis kommunikasjon gjennom et lavteknologisk og menneskedrevet beredskapssystem – bygget på en infrastruktur som allerede finnes.
Fiberoptikk er små glassledninger som overfører lysimpulser, over lange rekkevidder. I dag brukes disse i hovedsak til tv og internett. I nyere tid har fiberoptikk også blitt brukt i krigssammenheng, der pålitelighet og sikker kommunikasjon er avgjørende.
Fiberkabler består i praksis av to kabler i én, noe som muliggjør toveis kommunikasjon. Hovedsakelig brukes enveiskommunikasjon fra staten til privatpersoner, men systemet kan også sende nødbeskjeder til helsevesenet. [8]
Les mer på Store norske leksikonKunstig intelligens (KI) er et felt innen datateknologi som utvikler systemer og programmer som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette kan inkludere læring, problemløsning, mønstergjenkjenning, språkforståelse, beslutningstaking og tilpasning til nye situasjoner. I den tiden vi er nå, akselerer bruken og omfanget av KI enormt. Dette åpner opp for et nytt landskap av løsninger og tilnærminger vi før ikke trodde var mulig. [9]
Les mer på Store norske leksikonElektronisk blekk, eller e-blekk, er en skjermteknologi som etterligner utseendet til papir. Den bruker nesten ikke strøm – kun når innholdet endres – og gir god lesbarhet i sterkt sollys.
Teknologien brukes i dag på lesebrett og kalkulatorer, men kan også brukes i beredskapsenheter som må være energieffektive og alltid lesbare.
Les mer på TeksidenFor å håndtere en ekstrem krisesituasjon er det avgjørende at samfunnet forbereder seg på forhånd. Dersom alle husholdninger sender meldinger direkte til nødetatene, risikerer vi et massivt trykk av ukritiske varsler som vil lamme systemet. Derfor må informasjon filtreres og prioriteres allerede i forkant – gjennom nøye planlegging og bruk av kunstig intelligens (KI).
Løsningen bygger på etablering av lokale HUB’er ved knutepunkter som skoler og samfunnshus. Disse fungerer som bindeledd mellom befolkningen og nødetatene, og samler inn SOS-varsler fra husholdningene. Varslene filtreres og vurderes manuelt opp mot forhåndsdefinerte prioriteringslister, slik at nødetatene kun mottar de mest kritiske tilfellene. På denne måten unngås overbelastning, og ressursene kan rettes dit behovet er størst.
Plasseringen og oppkoblingen av HUB’ene må planlegges nøye. KI kan brukes i forberedelsesfasen til å simulere ulike krisescenarier og analysere faktorer som befolkningstetthet, sårbar infrastruktur, reisetid for nødetater og mulige flaskehalser i nettet. Basert på denne innsikten kan man identifisere optimale lokasjoner for HUB’ene, slik at systemet blir både robust og skalerbart.
I medisinen betyr triage å sortere pasienter etter alvorlighetsgrad slik at de som trenger hjelp raskest, får det først. Det samme prinsippet kan overføres til samfunnsberedskap. I en krisesituasjon er ikke alle behov like akutte, og ressursene er begrensede.
KI kan etablere et system der husholdninger kategoriseres i nivåer:
Når en krise oppstår, kan HUB’ene og nødetatene bruke denne forhåndsdefinerte strukturen, slik at personer med høyest risiko for å bli utsatt for kritiske skader prioriteres først.
I en krisesituasjon er det ikke nok å ha teknologi og infrastruktur – det må også være klart hvem som gjør hva, og hvordan informasjonsflyten styres. God organisering sikrer at ressurser brukes effektivt, at ansvar er tydelig fordelt, og at både nødetater, myndigheter, lokalsamfunn og frivillige trekker i samme retning. Uten dette risikerer man at verdifull tid går tapt, og at kritiske behov ikke møtes i tide.
Nødetatene har det overordnede ansvaret for aksjoner og ressursdisponering. På nasjonalt nivå fastsetter politiske myndigheter prioriteringer og fordeler ressurser mellom regioner.
Når Folknett aktiveres, kan innbyggere manuelt sende ut SOS-signaler ved behov. Disse signalene fanges opp av bemannede HUB’er, der de sorteres og prioriteres slik at nødetatene ikke overbelastes, og hjelpen kan rettes dit behovet er størst.
Lokalsamfunn og frivillige fungerer som fleksibel støttekapasitet. Organiseringen gir tydelige roller og balansert ansvar mellom nasjonale myndigheter, nødetater og innbyggere.
Ved å kombinere internasjonalt samarbeid, politisk koordinering, lokalsamfunnets innsats og effektiv ressursdeling, samt utnyttelse av fiberinfrastruktur som strekker seg over landegrensene, kan man sikre robust og målrettet krisehåndtering selv under omfattende og tverrnasjonale strøm- og kommunikasjonssvikt.
Det internasjonale fibernettverket gjør det mulig for den norske regjeringen å sende viktig informasjon fra andre land hvor strøm og digitale tjenester fortsatt fungerer. Dette sikrer at befolkningen kan motta kritiske beskjeder selv om infrastrukturen i Norge er lammet.
Tydelig politisk koordinering er avgjørende for raske beslutninger om prioritering av ressurser og innsatsområder, både internasjonalt og regionalt. Dette sikrer målrettede og samkjørte tiltak.
Effektiv ressursdeling – både av materiell og personell – gjør det mulig å dekke kritiske behov selv når nasjonale forsyningslinjer er lammet. Lokalsamfunnene blir viktige aktører for å distribuere hjelp og informasjon på en strukturert måte.
Løsningen sikrer at befolkningen kan varsle nødetater og få hjelp raskt selv under kriser, noe som redder liv. KI-basert prioritering gjør at de mest sårbare får hjelp først, og dedikerte kommunikasjonskanaler sørger for rask respons ved medisinske nødstilfeller. [1]
Løsningen utnytter eksisterende fiberinfrastruktur på nye måter, og kombinerer den med KI og lavteknologiske løsninger. Ved å bygge videre på robust fiberdekning og innføre batteridrevne enheter, skapes det en innovativ og bærekraftig kommunikasjonsløsning.[2]
Krisetid krever samarbeid mellom innbyggere, myndigheter og nødetater. FolkNett gir lokalsamfunn verktøy for å dele og motta informasjon, og husholdninger kan sende nødsignaler selv uten strøm eller moderne nettverk.[3]
Tillit og stabilhet i samfunnet styrkes når folk vet at kommunikasjonen ikke streiker, selv ved en krise. [4]
Bruken av kunstig intelligens i beredskapsplanlegging åpner store muligheter, men krever nøye etiske avveiinger. For å etablere et triage-system må det behandles sensitive personopplysninger som helse- og demografidata. Dette gir utfordringer knyttet til personvern, datasikkerhet og tillit.
All databehandling må følge strenge rammer for innhenting, lagring og tilgang, og kun det nødvendige skal samles inn. Samtidig må systemet utformes rettferdig, slik at ingen grupper systematisk nedprioriteres. Åpenhet og tydelig kommunikasjon fra myndighetene er avgjørende for å skape tillit.
For å ivareta sikkerheten i kommunikasjonen mellom befolkningen og nødetatene, vil frivillige i HUB’ene motta krypterte nødsignaler i form av en enkel kode. Denne koden kan raskt og sikkert dekrypteres hos nødetatene ved hjelp av papirløsninger, uten behov for avansert teknologi. På denne måten sikres både robusthet og personvern, samtidig som nødsignalene forblir tilgjengelige og forståelige i en krisesituasjon.
Slik kan vi utnytte teknologiens styrker uten å gå på bekostning av personvern, rettferdighet og menneskeverd.
4. Klasse
Marin Kybernetikk
3. Klasse
Marin Teknikk
5. Klasse
Organisasjon, Digitalisering, Administrasjon og Arbeid
3. Klasse
Industriell Økonomi og Teknologiledelse
2. Klasse
Maskiningeniør
4. Klasse
Marin Kybernetikk
3. Klasse
Marin Teknikk
5. Klasse
Organisasjon, Digitalisering, Administrasjon og Arbeid
3. Klasse
Industriell Økonomi og Teknologiledelse
2. Klasse
Maskiningeniør
I denne besvarelsen er det brukt KI for bildeproduksjon, kodehjelp og skriveformulering. Selv om KI er blitt brukt til formulering av tekst, er innholdet og ideene skapt av oss.